Tallinn

Det som gjør denne kanskje mest pittoreske av gamlebyens gater så interessant er at den er hjem for Katarina-lauget, en samling av kunstverksteder der kunstnere bruker tradisjonelle metoder til å skape og selge glassvarer, hatter, tepper, keramikk, smykker, håndmalt silke og andre varer.

I dette imponerende 1200-talls-byggverket finner vi nå et museum over kirkekunst, med gravsteiner fra middelalderen, forseggjorte altertavler og Tallinns mest berømte maleri, 1400-tallsmaleren Bernt Notkes nifse verk, Dødsdansen. Akustikken i bygningen gjør den også til et førsteklasses konsertlokale, med orgel- eller koropptredener nesten hver helg. Gratis inngang med Tallinn Card.

Utsiktsplattformen på nordsiden av Domberget ligger synlig til på kalksteinsklippen. Til høyre vil du se bymuren med forsvarstårnene. Til venstre ligger Kalamaja- og Pelgulinn-områdene, med jernbanestasjonen som landemerke. En svingete serie trappetrinn, bygd i 1903, fører ned klippeveggen mot Nunne-gata og Snelli-parken under.

Denne spektakulære løkkuppelstrukturen på toppen av Domberget er Estlands viktigste russisk-ortodokse katedral. Den ble bygd i 1900, da Estland var del av det russiske tsar-imperiet, og var opprinnelig tenkt som et symbol på imperiets overherredømme. Kirketårnene huser den mest kraftfulle samling av kirkeklokker i Tallinn, bestående av 11 klokker, inkludert den største i byen.

¬Dette åpne, hagelignende området ved foten av Toompea-berget er det danske flaggets legendariske fødested. Dette fredfulle stedet plassert mellom bymuren og nedre by kalles Danskekongens hage fordi det skal ha vært her Kong Valdemar II av Danmark og hans tropper slo leir før de erobret Toompea i 1219. Viktigere er at det danske flagget Dannebrog ifølge en velkjent legende skal ha blitt til akkurat her. Ifølge historien holdt Valdemars styrker på å tape slaget med esterne da himmelen plutselig åpnet seg og et rødt flagg med et hvitt kors seilte ned fra skyene. Danskene tok dette som et hellig tegn og fikk styrke til å vinne. I dag er hagen et sted der de lokale anerkjenner rollen Danmark har spilt i Estlands historie. Halvveis ned trinnene mot Rüütli-gata kan du se et jernsverd og et skjold med et dansk kors, og hver sommer feires Dannebrogs dag her.

Dette museet er viet alle sjøfartsaspektene ved Estlands historie og ligger i et av Tallinns tjukkeste kanontårn. Tjukke Margareta-tårnet (Paks Margareeta) og den tilknyttede store kystporten (Suur Rannavärav) er to av Tallinns mest imponerende forsvarsverk og vokter nordenden av Pikk-gata. De ble ikke bare bygd for å forsvare byen fra sjøsiden, men også for å gjøre inntrykk på alle besøkende som ankom via havna. I dag er kanontårnet Tjukke Margareta hjem for Estlands maritime museum, som gir et detaljert blikk på nasjonens sjøfartshistorie ved å stille ut ting som fiskeutstyr fra steinalderen, antikt dykkerutstyr, gjenstander som er berget opp fra gamle vrak, og til og med hele styrehuset fra en tråler fra 1950-tallet. Det omfattende museet dekker fire etasjer i det historiske tårnet. Fra mai til september kan gjestene ta trappene til toppen for å få en flott prospektkortutsikt over havna og gamlebyen, supplert med kalde forfriskninger fra iskremkafeen. Den store kystporten er sammen med Viru-porten den siste av seks porter som i middelalderen kontrollerte adkomsten til byen. Portsystemet her i Pikk-gata stammer fra 1300-tallet, men det var gjennom ombygging tidlig på 1500-tallet at kanontårnet Tjukke Margareta ble lagt til. Det kraftige, runde tårnet, bygd mellom 1511 og 1530, har en diameter på 25 meter, høyde på omkring 20 meter og opp til 5 meter tykke vegger. Opphavet til navnet Tjukke Margareta er et mysterium. Noen teorier insisterer på at navnet kommer fra en av de større kanonene, mens andre viser til en kokke ved navn Margareta som skal ha arbeidet her. Uansett har tårnet fylt en rekke ulike funksjoner gjennom sin historie. Det har vært krutt- og våpenlager såvel som fengsel. Gratis inngang med Tallinn Card.

Estisk naturhistorisk museum forteller historier om den estiske naturen og hjelper deg å forstå dens hemmeligheter. Museet gir et fascinerende blikk på Estlands skapninger og habitater, så vel som dyrelivet i hele verden. Hvert år er det en rekke midlertidige tematiske sesongutstillinger med alt fra levende edderkopper og spiselige og giftige sopper til mineraler. Disse utstillingene er fulle av ny kunnskap, erfaring og inspirasjon. Sjø- og elvehallen presenterer det rike dyrelivet langs de baltiske kystene, elvene og myrene. Her kan du få en kikk på den gigantiske europeiske mallen eller sjekke fargen på beverens tenner. Skoghallen ønsker deg velkommen med en rik utstilling av pattedyr, fugler og insekter. Her kan du finne både et flygende ekorn og en elg – det største pattedyret i Estlands skoger. Du kan også se en bjørnebaby i øynene eller bivåne en ulvs bragder. I oppdagelsesrommet kan du røre, høre, se og lukte verden slik dyr ser den. Du kan ta en kikk gjennom øynene til en flue, en hund eller en fisk, og prøve ut hvordan en flaggermus eller elefant hører. En audioguide er tilgjengelig på estisk, russisk, engelsk og finsk. Gratis inngang til museet med Tallinn Card.

Denne vakre gildehallen i renessanse-stil er virkelig en stjerne blant gamlebyens arkitektoniske skatter. En eneste titt på hallen fra utsiden, særlig den intrikat dekorerte, røde, grønne og gylne døren, er nok for å forklare hvorfor den er et fast innslag ved enhver postkort-stand i Tallinn. Det er også et must å se interiøret. Den var det historiske hjemmet for Svarthodenes brorskap, et middelaldersk gilde bestående av unge, enslige kjøpmenn og utlendinger. Gildets skytsengel var mauriske St. Mauritius – hans profil er avbildet på brorskapets våpenskjold. Selve brorskapet, som ble dannet omkring 1399, var kun aktivt i Estland og Latvia og fikk aldri fotfeste i resten av Europa. Det er interessant å legge merke til at det i Middelalderen hørte til brorskapets plikter å sette opp Tallinns juletre på Rådhusplassen hvert år. Dette er registrert minst så tidlig som 1441, noe som gjør Tallinn til den første byen i Europa med tradisjon for et offentlig juletre. Det stod trolig et bolighus fra 1300-tallet her da Svarthodene kjøpte eiendommen på tidlig 1500-tall. De satte umiddelbart inn en ny hall med tak uten buer, men omfattende ombygging ble igangsatt i 1597 da den nederlandske renessanse-fasaden ble bygd, med et vell av ornamenter og utskjæringer. Den iøynefallende ytterdøren er fra 1640. Inne kan du se en to-navet, hvelvet hall som ble kjøpt fra St. Olavs-gildet like ved og er fra 1400-tallet. Bygningen brukes ofte til konserter og andre gallaarrangementer, og alle arrangementer som holdes her vil selvsagt få en tidløs kvalitet. Stengt under konserter og andre begivenheter.

Utforsk dette robuste 1300-talls-tårnet, nipp til kaffe i den fasjonable kafeen eller gå langs bymuren for noen utrolige utsiktspunkter. Jomfrutårnet, et av de mest berømte av Tallinns middelalderske forsvarstårn, ble nylig renovert og gjenåpnet som museum, komplett med utstillingshall mellom hvelvene i kjelleren. Den vidgjetne kafeen, som var en stor hit på 1980-tallet, har også gjenoppstått i sin gamle prakt. Meghede torne, som det opprinnelig ble kalt, ble bygd 1370–1373 sammen med muren som går gjennom Danskekongens hage. I 1461–62 ble hele komplekset gjort høyere, en ny brystning med tak og en ny type smutthull ble lagt til, og underlaget i skyteskårene ble endret for å støtte tyngre våpen av grovere kaliber. Tårnet ble skadet under den liviske krig (1558–1583), noe som ble slutten på dens militære forsvarsfunksjoner. Ikke lenge etter gjorde den nye tidens bastioner alle Tallinns middelalderske forsvarstårn avleggs. Tårnet ble brukt som bolig fra 1842 til 1960. Etter andre verdenskrig var dette hjem for Karl Burman, en av Estlands største arkitekter. En grundig restaurering ble igangsatt i 1968. Nyttårsaften 1980/1981 ble den originale Café Neitsitorn født. Tross sin ekstreme popularitet overlevde ikke kafeen den økonomiske uroen på 1990-tallet, men nå har den funnet nytt liv og rikelig av ivrige kunder. Gratis inngang med Tallinn Card.

Ved dette gøyale og høyteknologiske museet får gjestene titte bak kulissene på byens berømte dukketeater som har vært i drift siden 1952. Museet forteller teaterets historie og stiller ut dusinvis av dukkene som har hatt hovedroller i de populære stykkene. Utstillingen inkluderer dukker fra hele verden og et 'Skrekkabinett' der de 'skumleste' dukkene er trygt forvart. En glassbru leder til verkstedene der dagens dukker produseres, og lar gjestene se kunstnerne i aksjon. En mengde interaktive videoskjermer gjennom museet bidrar til opplevelsen. Ved museets 'e-postkontor' kan du til og med gjøre et bilde av deg selv til en dukketeaterfigur og enten sende det på e-post til deg selv eller, mot et lite gebyr, få laget det om til et suvenirjakkemerke eller nøkkelring. De små kan ønske seg noe ved ønskebrønnen ved å kaste inn en mynt eller prege sin egne spesielle NUKU-mynt. Gratis inngang med Tallinn Card.

Ingenting signaliserer makt som det imponerende gotiske rådhuset som dominerer middelalder-Tallinns mest prominente plass. Det ble bygd i 1402–1404 som møtested for de styrende borgermestrene og har helt siden den tid vært en praktattraksjon i byen. I dag er rådhuset – det eneste bevarte gotiske rådhuset i Nord-Europa – først og fremst brukt til konserter eller for mottakelse av konger eller presidenter på besøk. Se nøye på toppen av spiret for å få øye på værhanen Gamle Tomas (estisk Vana Toomas), et Tallinn-symbol som har stått vakt her siden 1530. I juli og august er Rådhuset åpent for besøkende som museum. Innsiden av bygningen er virkelig imponerende, med fargerike møtesaler, hvelvede himlinger, intrikate utskjæringer og noen av byens høyest verdsatte kunstskatter, inklusive den berømte utskårne Tristan og Isolde-benken. Fra juni til august kan besøkende gå opp i det 64 meter høye tårnet for å få en utrolig utsikt over gamlebyen, og gå ned i kjelleren for midlertidige utstillinger.